«We’re flawed, because we want so much more. We’re ruined, because we get these things, and wish for what we had» (Don Draper).
En åpen plass er alt man trenger for å lage teater. Paradise Now springer ut av en samtale om de fremste europeiske teaterguruene som kompanimedlemmene leste om i studietiden, som Antonin Artaud, Jerzy Grotowski og Eugenio Barba. De reiste i Amerika, Afrika og Asia, og deltok i ritualer med urbefolkninger på leting etter det «opprinnelige» teateret. Dette skapte store ringvirkninger i forhold til hvordan man så på skuespilleren i ettertid. På 1970-tallet fulgte mange i deres spor, men noen urkraft var det ingen som fant. De trodde de kunne forandre verden og teateret, og gjorde noe radikalt og annerledes. Det virker naivt i dag. Har vi mistet en dyrebar bluferdighet?
I diskusjonen som fulgte kom kompaniet over filmen Min middag med André av Louis Malle. Den diskuterer slike kunstreiser, blant annet hovedpersonens arbeid med Grotowski i en skog i Polen. Verk bestemte seg for å bruke filmen som et utgangspunkt for en samtale med venner og bekjente. De inviterte til individuelle middagsselskaper, med en intensjon omå gjenopplive de gåtefulle tidspunkt i livet der avgjørende valg ble tatt. Forestillingen kretser rundt tilblivelsen av et jeg, hvilke forbilder som har vært avgjørende i våre liv og hvilke opprør eller fluktveier man har tatt på veien.
«…en vidunderlig blanding av humor og høytid» (Aftenposten).
«…stor visuell dramatikk» (Klassekampen).
«…slående visuelle metaforer» (Morgenbladet».