Hei!
---
Trajal Harrell er et fenomen. En kunstner som føler seg like hjemme på kunstmuseer som i teatrene. Han ble kjent gjennom forestillingsserien Twenty Looks or Paris is Burning at The Judson Church, som satte voguing ball scenen opp mot tidlig postmoderne dans. Danseforestillingen Dancer of the year består av en installasjon og en dansesolo.
Dampfzentrale Bern leverte denne lekre beskrivelsen like før premieren i 2020:
Trajal Harrell var min danser lenge før Tanz, et tysk magasin for dans, ballet og performancekunst, ga ham denne tittelen i 2018. Da han og Thibault Lac tilbake i 2015 tolket historien om Antigone på Dampfzentrale, begynte han å synge halvveis inn i stykket. Både dansen og sangen hans krøp inn i meg. Tiden sto stille på en måte. Denne varsomme, nærmest tårefulle stemmen, som både i sinne og med humor fremsto som en bønn om å bli frelst, satt meg i en tilstand et sted mellom 100% spenning og indre ro. I soloen Dancer of the year stiller Harrell spørsmålet om dansens verdi og skaper nok en gang et utfordrende rom for en alternativ dansehistorie. Det er en gave.
«En ting er å bli kåret til «Årets danser», noe ganske annet er det å gjør noe ut av det. Dancer of the year som en forestilling er min måte å trekke oppmerksomheten i retning representasjon. Jeg er langt fra den perfekte ballerina, som min kvinnelige årets danser. Jeg er noe annet» (Trajal Harrell).
Kreditter
