Forestillingen spilles på fransk med teksting på engelsk.
Et kjærlighetsdrama om, i og som teater. Opprinnelig skrev Ingmar Bergman «Efter repetitionen» som en brevveksling mellom en eldre mannlig regissør og en ung skuespillerinne, men fikk snart lyst til å se disse to karakterene i samspill. Brevvekslingen ble derfor omskrevet til dialog, og spilt inn som fjernsynsfilm i 1984. Mot Bergmans ønske ble den straks lansert på kino verden over.
Den eldre teaterregissøren Henrik Vogler er i gang med sin femte oppsetning av Strinbergs «Ett drömspel». En stille ettermiddag, etter en av prøvene, sitter han og slumrer. Halvt fortapt i drømmer om sitt lange liv i teateret, forstyrres han av Anna Egermann, en ivrig, ung skuespillerinne, som ser etter et armbånd hun vist nok har glemt. Hun griper anledningen til en inngående samtale. Voegler var tidligere forelsket i hennes avdøde mor. Selv er hun 23 år og 3 måneder, nøyaktig like gammel som hans datter. Hun er full av nag overfor sin mor, som lenge spilte den samme hovedrollen i Vogler oppsetninger som hun gjør nå, nemlig datter av guden Indra, hun som besøker jorden for å se hvordan menneskene lever.
De siste gangene BIT Teatergarasjen viste tg STAN, var med to Ibsen-stykker, Nora og En folkefiende, begge med et tydelig og relevant politisk budskap. Det er meget sannsynlig at de med oppsetningen av denne duetten som teater, har til hensikt å overgå Bergmans valg av filmmediet for formidling av stoffet. Det er i alle tilfeller et glitrende stykke teaterkunst!
“These Belgians excel in the art of shattering the theatrical illusion”(Le Cour).
“Bergman's accuracy in depicting a woman, an actress, and these broken episodes of life that feed the theatre can't be celebrated enough” (La Dépêche).
“a soundness in the performance and discourse that we were already used to from tg STAN, but that here reaches a sharpness and freshness proving that their work has attained even greater depths” (Le Clou dans la planche).
“Each sentence exchanged by these outstanding actors bounces off the stage and comes back to me like a boomerang. ” (Le Tardone).
“We adore them. ... Beyond the theatre, this play tells us about life, posturing, pretence and dizzying game-playing” (Le Temps).
Text ' After the Rehearsal ' by Ingmar Bergman. By and with Georgia Scalliet and Frank Vercruyssen with the collaboration of Alma Palacios, Ruth Vega Fernandez and Thomas Walgrave. Costumes Ann D'Huys. Technique and production tg STAN. Coproduction Théâtre Garonne, Toulouse.
