I denne forestillingen fortsetter undersøkelsen av Dante Alighieris verk i opera-format, et arbeid som begynte med forestillingen Bad Dante Bad English Bad Opera (2021).
Dante har nå forlatt stranden ved foten av Skjærsildsberget og nådd selve skjærsilden hvor sjelene grilles og forberedes til paradiset. På de syv avsatsene som hver tilhører en av de syv dødssyndene (hovmod, misunnelse, vrede, latskap, grådighet, fråtsing og begjær), møter vi personifiseringer av syndene og deres guddommelige motstykker (ydmykhet,velvilje, tålmodighet, flid, generøsitet, selvkontroll og kyskhet.) Det er en slags menneskelig dyrehage hvor laster og dygder inngår på elementært og rørende vis, som muliggjør å snakke om de mest grunnlegende menneskelige drivkrefter langt ut over det kristne verdisettet.
Dantes opprinnelige navn var Durante, og «den onde kjærligheten» eller «the bad loves» i tittelen, en grov oversettelse av Dantes mal amor, er de følelsene som distraherer menneskene fra guddommelig rettferdighet. Det følelsesmessige kaleidoskopet speiles i musikken, som freidig forsyner seg av Purcell, Vivaldi, Rossini, Schumann, Puccini, Wagner og andre, og av lydspor fra filmer som A Clockwork Orange og The Wizard of Oz. Den klassiske stryke-trioen fra Bad Dante Bad English er erstattet med fire analoge Moog-synthesizere. De maler et lydbilde som kan minne om Wendy Carlos og andre pionerer i den tidlige elektronika-musikken.
Forestillingen dykker fritt ned i Dantes 700 år gamle tekst, utnytter den rike fortellerstrukturen og legger til rytme og vidd på leting etter hva et middelalderperspektiv kan bidra med i fortolkningen av vår egen tid og dens nye og invaderende moralisme. Durante and the Bad Loves skaper en dialog mellom to tidsaldre, som i det siste føles like nær som fjernt fra hverandre.