Avstanden mellom utøver og tilskuer i StM er ikke et skille, men en åpning. Et grenseland. Et sted å prate om unnvikelse. Det er et sted som pulserer, som gir etter og som gir kropp til tilskuerens blikk.
Den opprinnelige StM er en solo av Ofelia Jarl Ortega fra 2019. Her inngår blikkets dramaturgi i det koreografiske materialet. Danseren gjør seg til objekt for betraktning på en måte som også utfordrer tilskueren.
I StM – a version går hun inn i samme tematikken ved hjelp av en annen kropp. Også her blir blikkets potensial som redskap for maktbruk bekreftet, men danseren Paolo de Venecia Gile bringer nye maktstrukturer i spill, og legger til flere lesninger av verket. Gjennom å insistere på det opprinnelige formatet, og oversette originalverkets kjerne fra en utøver til en annen, åpnes det for andre spenninger og sammenhenger på nye flater.
StM - the short film ble vist på Meteor 2021.