Nicola Gunn har snakket med den franske oversetteren Séverine Magois siden 2020 om oversettingens dramaturgi og tolkning som handling. Alle samtalene, hundrevis av timer, er blitt tatt opp. I disse samtalene – i en leilighet i Paris, på zoom, på vandring gjennom Luxembourghagen, på en kveldstur i Maine, eller i en bil på vei gjennom pøsende regn – dukker spørsmålene snart opp: om hva som er blitt konstuert her, om autentisitet, om hvem som oversetter hvem eller hva det innebærer å være en annens stemme.
Publiukum overværer The Interpreters i nærmest stummende mørke, i en behagelig installasjon omgitt av lyd på alle kanter. Nærmest uten visuelle elementer, unntatt de bildene som publikum skaper i sine egne hoder, bygger dette verket på intime samtaler konstruert gjennom fire år med opptak. Her er det tatt valg mellom ord. Tanker og meninger har fått nye sammenhenger, setninger er blitt bygget – noen ganger ord for ord, og alt sammen dyppet i et kunstig fremstilt lydlandskap for å myke opp skillet mellom fiksjon og dokumentar.
I denne første delen av The Interpreters-trilogien har Nicola Gunn gått sammen med den franske oversetteren Séverine Magois, lyddesigner og komponist Thorolf Thuestad, scenografene Cristian Stefanescu og Katie Åtland fra a-works architecture, og lysdesigner Emma Valente.