Thais, også kalt Kaloyá, har tittelen Egbomy (dårlig oversatt til «ung sjaman») hjemme i sitt tradisjonelle Candomblé-samfunn i Brasil. Men Kaloyá er også hipsteren Thais, en internasjonal samtidsdanser og regissør som jobber i Europa med sine produksjoner.

Thais om The wake:

I’ve been hearing the term "we'' applied to a collective of peoples in various continents indiscriminately while feeling excluded from this collective. The "world" is a European invention from the XVI Century. I will call it Ayê (yorubá name for the Earth used by Candomblé people). "Humanity" is a term historically related to the development of European culture that has been showing itself very limited to guarantee equal rights while promoting itself as universal. I will instead use "peoples'', as it preserves some sense of difference. 

Message from the past of the future: It will be an endless agonizing process. Important: Inopiné- how to die in a not yet imagined way. Beyond all possibilities of speech unforeseen, extra nuance of irruption, emergence, rearrangement of the expected order of things. I need to think about the death of the dead. Meaning the death of ways of life that know how to communicate with the ancestors and with the voice of Gaya. The genocides put in danger, among other things, enchanted ways of life. But not only, also the cultural homogenisation promoted by neoliberalism and this stupid ideology called “careea”, an attempt to narrate the journey of being alive in a linear depressing story from the U.S.A. 

... 

If I feel excluded, imagine others? I wonder where the word "transition" is coming from? Everything smells like Boris Johnson planning with Alok Sharma to save the planet. We are going to stay awake tonight and I hope you can come forth by day.

Medvirkende

Koreografi og utøvelse: Thais Di Marco 
Konsept: How to. A score av Mia Habib 
Lys:Thomas Lønning 
Foto: Yaniv Cohen

Building a shelter? A monument of the future? A memorial of the past? Or. Maybe something different. Becoming material, becoming construction, becoming thing, becoming other. 

– How to. A score

Mia Habib har jobbet med partituret sammen med ungdom fra videregående skoler i bygg- og anlegg i Oslo. Soloen, Ei øving i demon, åpner for noen av spørsmålene, historiene og praksisene som kom opp i disse møtene.

Når et bygg vokser fram er de i dialog med materialene det bygges i, med verktøyene, med menneskene og rommet rundt. Ei øving i demon er en koreografi av kontinuerlige mikroforhandlinger mellom kropper, materialer, fysiske krefter og rommet. Til syvende og sist handler det om å åpne et rom for å drømme, om å tenke sammen rundt ulike fremtider og å skape plass til forestillingsevnen. Dette er et privilegium de fleste ikke har.

Medvirkende

Koreografi, performance, scenografi: Mia Habib. 
Konsept: How to. A score av Mia Habib. 
Kostyme: Cecilio Martinez. 
Lys: Ingeborg Olerud. 
Ytre øye: Loan Ha og Marie Ursin
Foto: Yaniv Cohen

From the performance:

This settlement is/it’s a community and this community is/it’s not of its own arrangement. This arrangement is/it’s given a name. Its name does not come from its own image, its identity is not of its own nature. This body is/it’s a monument, this monument is tattooed with scars of colonial terror, embroidered with bitter history carried on to generations. Grief is the everyday mantra of this body, brutality is the meditation practice of this community, their land of origin has been irrigated with their own blood. The scent of chaos can be felt far away from their land. This body is a corpse used to decorate the landscape with fear of any resistance. Death is the close friend of this body, identity and community. Love, imagination, relaxation, are faraway concepts of the reality of this body of a people of a community that does not know what privilege is. 

... 

How to save you from yourself: the fact that you are already dead, the event has not taken place yet: either with the remaining breath of your life you stand for something or die for nothing. How to surrender your life in a vessel of your body to the continuation of a better life for your own people, your own tribe, your community?

Medvirkende

Koreografi og dans: Thami Hector Manekehla 
Konsept: How to.A Score av Mia Habib 
Lys konsept: Thami Hector Manekehla 
Lys: Eirik Brenne Torsethaugen 
Foto: Arne Hauge
Takk til: Sanna Hirvonen,The Community of Soweto, Studio 44 in Geneva, La Ribot Ensemble Geneva

Thais Di Marco, er en queer teaterregissør, koreograf og lærer basert i Amsterdam siden 2016. Thais er en Roma diasporisk etterkommer og er fra Candomblé-samfunnet Redandá - Cipó Guaçú - São Paulo - Brasil. Hun har 15 års praksis innen scenekunst, kulturpolitikk og underholdning. Thais jobber for tiden i sin produksjon The Goldfish Bleeding in a Sea of ​​Sharks i samproduksjon med WORM i Rotterdam, støttet av AFK, Fonds21 og Het Makers Kapitaal. I europeisk sammenheng holdt Thais prosjekter med partnere ved Beursschouwburg - Brussel, Centrale Fies - Italia og Ballhaus Ost i Berlin og startet den sosiale bevegelsen for kunstnere: The Octopus Artists Against Necropower and Neoliberalism. Hennes personlige arbeid presenterer humor, sensualitet og kritisk tenkning på en underholdende måte. Thaier jobbet i sosiale programmer for demokratisering av kunst og jobber for tiden med enten å reformere eller ødelegge kunstmarkedet.

Mia Habib er en Oslo-basert danser og koreograf. Hun har jobbet nasjonalt og internasjonalt med mange ulike kunstnere og vært danser i og koreograf for Carte Blanche, samt vist sine produksjoner på utallige teatre og festivaler rundt omkring i verden. Habib har en mastergrad i konfliktløsing og forhandling i tillegg til en utdannelse i koreografi fra Kunsthøyskolen i Oslo

Thami Hector Manekehla is a dancer and choreographer, born and raised in Soweto, South Africa under the Apartheid regime. He describes his path into dance as a self-practice where he has acquired knowledge through workshops and meetings with various artists, as opposed to traditional formal dance education.Thami has worked all over the world with well-known names such as Kettly Noel, Gilles Jobin and Maria La Ribot and Mia Habib. Manekehla’s own work is characterized by a clean-cut perfected simplicity where abstraction allows for associations. Often with a harsh political undertone. His work has touched on cultural ideas about masculinity, taboos around sexuality and racial issues. He also developed a work with Ligia Lewis and Jonathan Gonzalez around the theme ‘Blackness’ titled Minor Matter.Thami has been working with Maria La Ribot since 2016.Theatre Gruitli in Geneva Switzerland invited Thami to share with the world his latest solo work titled More and More which is a piece that mainly focuses on the relationship between memory of the other and death.

Magdalene Solli i Norsk Shakespeare Tidsskrift hadde How to – a score som en av sine favorittforestillinger i 2022 sammen med Witch Club Satan og born slippy («...det var fint å være i scenerommene og samtidig kjenne hvordan jeg ble dratt til andre spaces»).

«How to. A Score deler generøst og gir innsikt i miljøer man kanskje aldri kommer til (eller får lov til) å bli en del av, og glimtvis flettes de inn i hverandre, sammen med oss i publikum» (Martin Lervik, Norsk Shakespeare Tidsskrift).

«How to. A score er mangefasettert, en erfaring nedskrevet i en kropp ... det er en kritikk, men også en omfavnelse, det er en krise, men det er også den evige menneskelige dumhet, et ønske om noe annet og et håp som vi ennå og heldigvis fortsatt klamrer oss til» (Runa Borch Skolseg, Scenekunst.no).

Lokale produsenter: Firat Kuscu (tr), Tetembua Dandara (br), Stéphanie Gress In (fr), Caitlyn Swett (us)

Lokale co-produsenter: Taldans (Eskişehir, Turkey), Statement Dance (Soweto,South Africa), Culture Mill (Saxapahaw,North Carolina,) Association d’Individus en Mouvements Engagés (Nantes, France), Interkulturelt Museum /coFUTURES (Oslo, Norway).

Samprodusert i Norge av: RAS, TOU, Dansens Hus, Black Box teater, BIT Teatergarasjen & DansiT

Støttet av: Norsk kulturråd & Nordisk kulturfond – Globus Opstart

Vi i BIT Teatergarasjen er glade for at publikummet vårt består av ulike mennesker; folk med unike erfaringer og tilsvarende unike behov. Noen av våre besøkende liker å bli overrasket, sjokkerte og utfordret, mens andre kanskje ønsker å unngå å bli utsatt for bestemt innhold. Vi inviterer alle som ønsker å vite mer, samme hva det måtte være eller hvorfor, om et av våre arrangementer, til å ta kontakt på e-post Hei@bit-teatergarasjen.no eller ved å ringe +47 55 23 22 35.