Fra dansestudioet kan hun se og høre de store frakteskipene og passasjerfergene som går ut og inn, styrt av sine ruter og timetabeller. Over tid har hun utviklet et forhold til disse båtene og til rytmene deres. De gir henne en kobling til kontinentet: en slags pust, ut mot og inn fra resten av verden. Som om hun blir med på reisen hver eneste dag, uten å fysisk forlate byen.
Sjøveien – The Feeling tar utgangspunkt i den lokale forankringen i periferien, i drøm og utferdstrang, bærekraft og arbeidssituasjon.
Karen starter prosjektet med å praktisere improvisasjon og utvikler en dansepraksis basert på oppgaver, og hun praktiserer å skrive for hånd, masse. En slags dansende og skrivende meditasjon.
Hun blir oppmerksom på hva hun tar med meg inn i studio når alle tanker får være med. Tvil og eksistensielle spørsmål. Hva det betyr å være alene og prøve å komme inn i en arbeidsflyt. Hun blir opptatt av hvor hun er. Dansestudioet befinner seg i havneområdet og oppmerksomheten trekkes ut av vinduene til ulike aktiviteter som folk driver med og til båtene som beveger seg omkring.
Hvordan påvirker det dansen?
I Sjøveien – The Feeling har danserne sine individuelle baner og retninger i rommet, men påvirker hverandre på avstand. De fokuserer på overflater, overflatene på egen kropp og i omgivelsene. De retter oppmerksomheten mot hvor de har vært og hvor de er på vei i hvert øyeblikk. Hopper over noe eller tar en omvei.
Visningen er første presentasjon av et prosjekt under utvikling.
Karen Eide Bøen på internett
