Ingrid Berger Myhre har bemerket seg med å trekke høytravende abstrakte problemstillinger ned på et humoristisk, fornøyelig og intelligent dansenivå, enten det har handlet om hvordan forventninger skaper mening til det vi ser, som i Blanks, eller sammenlikninger mellom dans og musikk, som i Panflutes and Paperworks.
At hun nå gjør en forestilling om språk er ikke overraskende. Både teoretikere og danserne, og spesielt programtekster som flotter seg, snakker jo gjerne om dans som et språk. Hvordan kan de si det? Og hvis dansen er et språk, hvordan snakker dans? Dans er jo på alle måter mer sanselig, konkret, virkelig og nærværende enn språket, men kan hverken argumentere, analysere eller kontekstualisere. Dansen kan ikke si hva den gjorde i går, og språket kan ikke løfte foten.
In Other Words
In Other Words