Grepet er frigjørende, men åpner også opp for en sanselighet som kalles synestesi, dvs. enkelte menneskers evne til å forbinde en sans med en annen. Forfatteren Vladimir Nabokov hørte forskjellige farger i ord. Pianisten Amy Beach hadde perfekt gehør og så akkorder i farger. Marilyn Monroe så vibrasjoner i musikk. Denne evnen er ofte brukt kreativt og er mest utbredt blant kvinner. Lyden i Me too skapes av danserne og viser at musikk kan sees og dans høres.

«ME TOO» åpner med fengende rytmer fra trampende føtter. På scenen synges, spilles og danses det frem et rom av lyd, lukt og bevegelse. Energier bygger seg opp og sansene utsettes for rytmer, lukter, farger og sakral klokkeklang. Et fellesskap i energisk samspill fyller hele rommet og musikken er i dansernes hender. «ME TOO» var nominert til Kritikerprisen for beste danseforestilling i 2015.

«En sjelden sammensmeltning av dans og musikkskaping gir en tøff høytidsstund for sansene, og et kvinnegruppeportrett det svinger av» (Ballade.no).

Konsept: Kristin Ryg Helgebostad og Laura Marie Rueslåtten Utøvere: Marianne Kjærsund, Sigrid Hirsch Kopperdal, Irene Theisen, Berglind Rafnsdottir og Laura Marie Rueslåtten. Koreografi: Kristin Ryg Helgebostad Komponist: Laura Marie Rueslåtten Lysdesign: Martin Myrvold Kostymedesign og scenografi: Thale Kvam Olsen Ytre kunsterisk øye: Hooman Sharifi Musikalsk konsulent: Ole Henrik Moe Foto: Simen Dieserud Thornquist Videodokumentasjon: Vibeke Heide Takk til: Chrisander Brun, Eivind Seljeseth, Ida Wigdel, Ingeleiv Berstad og Magnus Myhr. Samproduksjon: Dansens Hus Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde.