Siden de første jordbrukssamfunn har vi mennesker med iver og glød kultivert og temmet naturen rundt oss. Vår dominans som art, og kanskje en uhelbredelig trang til å snu steiner som egentlig burde fått ligge i fred, har eskalert i tråd med den teknologiske og vitenskapelige utviklingen.
I kraft av våre overlevelsesstrategier har vi ikke bare endret klodens landskap; vi angriper også naturens ytterste randsoner i vår egen kropp – i siste instans står også temming av døden for tur.
Er mennesket større enn naturen? Eller sagt på en annen måte: Kan vi være mer enn vår egen natur? Hva skjer når mennesket bestemmer seg for at det ikke vil dø? Lar det seg gjøre? Naturen er syklisk og uten bevissthet, mens vi opplever vår eksistens lineært: vi fødes, lever en viss tid og dør. Og på tross av kroppsdyrkelse, medisinske inngrep, virtuelle virkeligheter, og en nærmest ustoppelig trang til å flytte grenser for å nærme seg ideen om udødelighet, endres ikke naturens nådeløse syklus. Cellene brytes gradvis ned, til jord skal vi bli – og i bakgrunnen lurer som kjent våre trofaste følgesvenner bakteriene, ikke minst de resistente.
Med prosjektet Dying to be alive ser Happy Gorilla Dance Company nærmere på Homo Sapiens; en art håpefulle vesener som kjemper for livet.
Forestillingen er skapt i samarbeid med Naja Lee Jensen og er fremført av Kjartan Andersen, Bjørnar Nielsen, Susanne Irene Fjørtoft og Naja Lee Jensen. Lys: Thomas Bruvik. Kommunikasjon: Camilla Svingen. Gode hjelpere: Andrei Ionut og Mona Hatlem. Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Bergen Kommune og Fond For Lyd og Bilde. Takk til Tanzfabrik Berlin.
Co-produsert av BIT Teatergarasjen
