“Lag på lag av forkastede ideer skaper den asken som Føniks flyr opp av, og Føniks er hver kveld en annen enn i går".
Det sier dr. Finn Iunker om de to kveldene han inviterer til, Føniks 4 og Føniks 17. Egentlig er det første og andre Føniks, men Iunker synes det er kjedelig å begynne forfra hver gang det skjer noe nytt. Velkommen til to dramatiske salonger med sjakk og kunstfilosofi!
Føniks 4 har undertittelen Dr. Iunker spiller ikke sjakk. Det er riktignok ikke helt sant, men denne gang har Iunker med seg internasjonal mester og sjakkommentator Atle Grønn til å analysere et historisk parti mellom dramatikeren Bertolt Brecht og kritikeren Walter Benjamin. I eksiltiden spilte de ofte sjakk når de møttes, og Brecht var blant annet misunnelig på Benjamins brett og brikker. Da han fikk laget seg et eget sett, skrøt han til en elskerinne: «Mine brikker er like store som Benjamins!» De tolv første trekkene av et parti fra 1934 er også blitt rekonstruert på bakgrunn av tre fotografier, slik at vi nå kan stille spørsmålet: Hvem var best: den forsiktige Benjamin eller den aggressive Brecht?
Føniks 17 har undertittelen Dr. Iunker forklarer hva Rancière mener. Den anerkjente og veldig viktige franske filosofen Jacques Ranciere er en kjent fransk filosof som nyter stor anseelse. Han har for eksempel lansert begrepet «dissensus», og det er kjempebra. På den annen side kan han hverken tenke eller skrive, noe som blir fornøyelig klart når jålespråket hans oversettes til enkelt norsk språk. Iunker tar utgangspunkt i essayet The Emancipated Spectator, der Rancière blant annet sier: «Det vi trenger, er et teater uten tilskuere, der tilskuerne [!] kan lære av bildene istedenfor å bli forført av dem.» Rancière er naken, men han forstår ikke hvorfor han fryser.
Begge kveldene fungerer fire par sjakkspillere som Iunkers husorkester. Fordelt over fire brett spiller de partier på henholdsvis 6, 10, 12 og 16 minutter, og lyden fra sjakkurene er Føniks’ fire flygler.
Promethevs ga menneskene ilden. Menneskeheten har gitt oss Finn Iunker som takk. Han er forfatter av stykker som The Answering Machine, Ifigeneia, Dealing With Helen og Play Alter Native. Iunker måtte lenge tåle å være verdenskjent i Bergen og Belgia, noe han kan takke teaterkompaniet tg STAN for, før Verk produksjoner hentet ham hjem og han vant Ibsenprisen i 2006. Fra den påfølgende asken steg han i 2014 opp som Brecht-forsker med en phd-avhandling, og fra den påfølgende asken har han i det siste steget opp som samfunnsdebattant: mot virkelighetslitteratur, mot rituell omskjæring av gutter, men for papparettigheter og riksmål.
