(foto: Eva Pfitzenmaier)
Husker du vokalisten som var kjent for å vifte med armene som en gal? Eller han som hoppet uavbrutt opp og ned gjennom hele konserten, og hun som energisk slengte hodet fra side til side til rytmene? Alle har vi sett hva musikken kan gjøre med kroppen – og vi danser til favorittsangen vår som det var det siste vi gjorde.
En sang kan lagre en følelse som vi kan huske for resten av livet, en følelse som vekkes til live med det samme du hører akkurat den sangen igjen. Ofte vil den rytmen, den lyden, tekstene og følelsene sangen står for, skape umiddelbare reaksjoner i kroppen. Hvordan kan musikken ha slik makt, og vil effekten være den samme hvis vi oversetter musikken til bevegelse, lys og scenografi? Hva skjer om sangeren slutter å synge og lar kroppen ta over? Om lysene er det eneste rytmiske elementet som gjenstår? Eller når scenografien «synger» teksten?
I Song plukker to musikere en kjent sang fra hverandre, deler den opp i sine minste elementer og overfører dem til bevegelse, for så å gjenoppbygge det som en ny sang. SONG er ingen danseforestilling laget for å passe til en bestemt form for musikk. Det er heller ikke musikk laget for å passe til en danseforestilling. Det er musikk som iler gjennom kroppen, og kropp som skaper musikk. Song er en hybrid av konsert og danseforestilling, og en enestående undersøkelse av det kunstneriske potensialet i disse to ulike uttrykkene.