Brogan Davison står i dette soloopptrinnet frem som en sosialt utilpass og mentalt skjør engelsk dame som avslører noen heller usjarmerende sider ved seg selv. Det sårbare forholdet mellom utøver og publikum står sentralt i det som kan ligne et desperat forsøk på å gjøre sitt livs forestilling. Det er både morsomt og storslått, absurd og fullt av dumskap – men mest av alt en kjærlighetserklæring til alle som prøver å finne seg en meningsfull plass i verden.