Tilskueren kan lett tyde den antropologiske tilnærmingen i arbeidene, men utstillingen skaper en åpen og poetisk kartografi over området, og gjennom fremstillingen av vandring som handling sammenbindes bildene med tid. Arbeidene dokumenterer omveltningen lokale og nomadiske kulterer har gjennomgått de siste tiårene som følge av den globale markedsøkonomien, og identitetenes komplekse motsetninger i en region som før var den største og geografisk mest mangfoldige på hele det afrikanske kontinentet.

Utstillingen følges av en publikasjon som kontekstualiserer det fotografiske arbeidet om Sudan. Han har laget en serie utgivelser kalt Sudan PhotoGraphs: aLandTypologyEssay, hvor bilder og dokumenter berikes av egne tekster, nedtegnelser av lokalt språk, og essays av geografer, antropologer, lingvister, arkeologer og forfattere med et intimt forhold til dette landet. Det femte nummeret utgis i forbindelse med utstillingen i Bergen, og handler om det pastoral-nomadiske dilemma i regionene Darfur og Kordofan.

“Jeg synes det stråler sann poesi fra arbeidene til Claude Iverné” (Quentin Bajac, MoMa).