Åpen workshop om kriser

Gratis inngang (ingen billett eller påmelding er nødvendig)

Arrangementet vil bli live-streamed på www.synsmaskinen.net/maskin

I dag lever vi i en tid som i økende grad beskrives av pågående kriser, som finanskrise og klimakrise. Snarere enn å være kriser som oppstår i et bestemt tidspunkt som når en flom eller et jordskjelv inntreffer, er disse krisene kroniske, altså kriser som er vedvarende, med nedslagsfelt som preger enkeltliv og hele samfunn på fundamentale måter. Men krisen oppløses ikke ved nedslagsfeltene, snarere vil de forårsake flere.

I denne workshopen vil vi diskutere kriser sett som en generell politisk konfigurasjon. Herunder hva det innebærer å leve i en tid preget av kriser og hvordan disse manifesterer seg. Dessuten vil vi gå inn på noen konkrete eksempler som er rammet av samtidige kriser og legge opp til en diskusjon over emnet.

Innledende forelesning av Bruna De Marchi, sosiolog og gjesteforsker ved Senter for Vitenskapsteori ved UiB.

Kortere presentasjoner av Discoteca Flaming Star, Liv Bugge og Frans Jacobi.

I tillegg vil Kjersti Sundland delta, dessuten via Skype: Brandon LaBelle, Thomas Kilpper, Michelle Teran and Ferdinand Krag som alle er deltakere i Synsmaskinen.

Moderatorer: Frans Jacobi og Åse Løvgren. Workshopen vil foregå på engelsk, men det er mulig å stille spørsmål/kommentere på norsk og vi vil oversette.

Program:

13:00 Introduksjon Frans Jacobi og Åse Løvgren
13:15 Complexity, crises, and democratic governance, forelesning av Bruna de Marchi. Se abstract for full beskrivelse.
14:00 Pause
14:15 Video Discoteca Flaming Star
Discoteca Flaming Star forteller om videoen og om hvordan de arbeider med kriser
Liv Bugge: kort presentasjon om hennes prosjekt og om kriser
Frans Jacobi om filmen og performancen Burst som vil vises i sin helhet søndag 18.oktober (også på Cinemateket)

16:00 Slutt

Fra Bruna de Marchis abstract om forelesningen:

Earthquakes, toxic clouds releases, floods, oil spills, volcanic eruptions, tsunamis, nuclear accidents, hurricanes and other threatening events seem to have little in common, were it not for the stress generated on the human systems exposed. The awareness of danger varies considerably among individuals, groups and societies, and so does their vulnerability and capacity to respond to a crisis. In the social sciences, the latter is usually conceived as something unexpected (though not necessarily unforeseen), carrying a potential for negative consequences if not appropriately managed. However, the use of the word and the concept varies within and across disciplinary fields according to the types of phenomena taken into consideration, the social actors involved and the level of development of the field itself.

Despite improvements in the knowledge of many physical phenomena and the continuous development of technologies to (partially) control them, crises seem to be ubiquitous and pervasive. Interactions between apparently unconnected parts of complex systems generate “normal accidents” that are not only difficult to handle, but even to understand without a deep change in a linear way of thinking that aims at relating any observed effect to a specific, clearly identifiable cause.

Addressing the complex interactions between natural, technological and human systems also includes a careful consideration of whether and how ideas of technological control can be reconciled with those of openness, transparency and participation that constitute the basis of democratic governance.