Høringsuttalelse 1: KURATOREN

Artikkelbilde

I forbindelse med de tre offentlige høringene under METEOR 2015 ba vi lokale skribenter om å feste sin subjektive opplevelse av høringen til papiret – som en høringsuttalelse, et referat eller en åpen invitasjon til talerstolen. Første kvinne ut er teaterviter og koordinator for frivillige på årets festival; Kristina M. Valvik.

30. oktober 2015
Av Karoline Skuseth

Karoline Skuseth hevder at ”[v]i er avhengige av å se flere sider av en sak for å danne oss et fullverdig bilde av en helhet”(1). Og videre at ”[i] så måte er det en umulighet å være ferdig utlært, og en styrke ligger i det å alltid søke ny kunnskap og andre betraktninger”(2). Dette ligger som en undertone og motivasjon for høring av kritikeren, dramatikeren og kuratoren i forbindelse med teaterfestivalen Meteor i Bergen. Under høringen av kuratoren 23. Oktober ble det reflektert rundt spørsmålet om det finnes en grense for hvor politisk involvert en kurator kan være. Og videre, er det forskjeller i programmeringen innad i de nordiske landene? Der høringen gikk i retning av politiske meninger burde det ha vært diskutert smak og betydningen av å være en veileder i det frie scenekunstfeltet. Panelet for høringen bestod av Sven Åge Birkeland, Ragnheiður Skúladóttir, Satu Herrala, Ann Wallberg og Per Ananiassen med Thomas Frank som moderator.

Kurator kommer av latin og betyr omsorg, i dette ligger essensen av kuratering. Det handler om å se teater, om å gjennomskue kunstnerisk kvalitet og plukke ut forestillinger som vil påvirke. Med dette som bakgrunn kan det se ut som betegnelsen kurator satt i forbindelse med kunstnerisk ledere (teatersjef om han/hun besitter et teater) viser til en lederrolle som har omsorg for sitt publikum. Og i omsorg finner en veiledning.

Scenekunstfeltet evner å forme og omdanne. Det skal være nyttig, det skal påvirke det publikummet det har og det livet de lever. I så måte er det snakk om en aktivering og berøring som er spesiell for denne kunstformen. Hvordan kan et panel bestående av kunstneriske ledere slå fast at kunst er et privilegium uten å benytte sjansen til å stille spørsmål ved hverandres smak hva angår programmering og co-produksjoner? Hva forventer de av sitt publikum – og hvem er dette publikummet?

Kuratorens posisjon og innflytelse blir fra panelet eksemplifisert med åpningsforestillingen til Bastard 2012, ”The curators’ piece (a trial agains art)” av Tea Tupajic og Petra Zanki. I denne forestillingen ble sentrale kuratorer invitert opp på scenen som utøvere et sted mellom fiksjon og virkelighet. Tematikken var kunstens innflytelse på samfunnet i dag, i tråd med dette oppfatter høringens kunstneriske ledere det å arbeide med kunst som politikk i seg selv, og ikke nødvendigvis et verktøy for å ytre politiske meninger. I dette ligger en holdning til å tjene kunsten som en større sannhet i form av det som kan beskrives som spirituelt. Dette tilsier at kuratorens politiske involvering ligger et annet sted enn i den politiske meningen. Er politisk engasjement i så fall knyttet til forholdet mellom kurator og publikum? Og er det snakk om et publikum som veiledes i retning den riktige scenekunsten, den som påvirker?

Utvikling i scenekunsten spesifikt og samfunnet generelt skyldes enkeltpersoners nysgjerrighet for det som kommer. Det er tre store programmerende teatre i Norge, og der av et scenekunstfelt som er dekket av tre kunstneriske ledere. Dette tilsier at en må stole på kuratorens smak og evne til å velge ut scenekunst. Vi står ydmyke til det arbeidet de så langt har gjort, men burde vi ikke stille oss spørrende til kuratorens maktposisjon? Om det så er av ren nysgjerrighet!

(1) Fra høringens program (2) Fra høringens program

Kristina M. Valvik er utdannet teaterviter ved Universitetet i Bergen og leverte sin mastergrad "Moderne scenografi i det kunstneriske teatret: Eksemplifisert med Per Schwab på DNS" våren 2015.