Maria Victoria Høvring Høeg
Lilla sol er en danseforestilling laget for hørselsnedsatte, døve og hørende barn, med fokus på det sensoriske. Forestillingen bruker tegnspråk, vibrasjoner, lyd og taktile objekter. Alle er velkommen til denne work-in-progress versjonen på Prøverommet.
Konsept, koreografi og scenografi: Maria Victoria Høvring Høeg
Dans og medskaper: Rita Maria Muñoz Farias
Lyd og vibrasjoner: Tijs Ham
Lysdesign: Thomas Bruvik
Bio: Maria Victoria Høvring Høeg er utdannet scenograf fra Statens Teaterhøgskole og Akademi for scenekunst og har en MFA og BFA i billedkunst fra Akademin Valand i Göteborg og Kunstakademiet i Bergen. Hun er opptatt av en tverrfaglig tilnærming, samt å jobbe med materialitet. Hun bor og jobber i Bergen.
mariavictoriahoeg.com
Otto & Uma Ramstad
Circling the Line er en fortsettelse av Otto Ramstads forskning fra hans 2019-verk Lineage. Med kunstnerisk slektsforskning som bakteppe vil han og datteren Uma gå fra å se på fortiden i nåtiden til å se fra nåtiden til fremtiden. Hva går mellom generasjoner? Mellom land? Hva lander i kroppene våre? Hvordan har våre legemliggjorte relasjoner til ideene om ‘land’ og ‘natur’ forvandlet seg gjennom tiden? Otto og Uma jobber sammen med familieavstamning og utvider denne forestillingen om familie til økosystemer og moder jord for å forbinde mennesker på grunnleggende nivå. Vi undersøker kreative og legemliggjorte måter å bearbeide hva det er å være et menneske i denne raskt skiftende tiden, og forestiller oss at våre personlige historier er portaler til universelle forhold for å være forbundet med hverandre på tvers av tid og gjennom forskjeller.
Bio: Otto Ramstad (f.1975, Minneapolis), er en dansekunstner som jobber med bevegelsesforskning for å lage performancer, videoverk og installasjoner for teatre, gallerier, museer og ulike steds- og kontekstspesifikke møter. I tjue år har han samarbeidet med Olive Bieringa som BodyCartography Project (Olive Bieringa er gjesteregissør for denne forestillingen). Han har vært artist in residence ved K3 Hamburg; Walker Art Center, Minneapolis og Teknisk Museum, Oslo. Han har laget bestillingsverk for blant annet Lyon Opera Ballet, Touch Compass, New Zealand og PS122, NYC. Han har danset i verkene til Mia Habib, DD Dorvillier, Miguel Gutierrez, Sara Shelton Mann og Kitt Johnson. bodycartography.org
Uma Rabbit Bieringa Ramstad (f. 2011, Minneapolis), går på Rudolf Steinerskolen i Oslo og studerer sang og elgitar. De har opptrådt med Tekstlab, Rom for Dans Ung og som en del av Resisting Extinction for BodyCartography Project. De er også billedkunstner og historieskaper.
Marta Kosieradzka
Material Landscapes of Impermanence er et tverrfaglig prosjekt som undersøker dansens flyktige natur. Målet med det koreografiske materialet, tegningene og lydene er å skape et sammenhengende univers der disse elementene er i dialog med hverandre, og stiller spørsmål ved forholdet mellom det materielle og immaterielle, og hierarkiet mellom ulike kunstformer basert på deres varighet. Ideen til dette prosjektet ble født ut fra et dypt behov for å definere hva som er forholdet mellom dans, som regnes for å være en forsvunnet kunst, til materialitet og dens kroppslige natur, så vel til den verden av tanker, drømmer og minner som utgjør den konseptuelle virkeligheten vi lever i.
Dans, koreografi, tegninger : Marta Kosieradzka
Musikk: Thorvald Bugge Helle
Kostyme: Magdalena Mikalsen
Bio: Marta Kosieradzka er en danse- og billedkunstner opprinnelig fra Warszawa, Polen, bosatt i Oslo. Hun ble uteksaminert fra European Academy of Arts i Warszawa (MA in Fine Arts), Artesis Royal Conservatory i Antwerpen (BA in Dance) og nylig fra MA i Dance ved Oslo National Academy of Arts. I mange år har hun jobbet som frilansdanser, koreograf og lærer og deltar aktivt i en internasjonal samtidsdansscene, både som utøver og performancemaker. Hennes interesse er kroppen som en kilde til kunnskap om verden og bevegelsens poetiske potensiale, samt skjæringspunktet mellom billedkunst og dans. @marta.kosieradzka.dans
Sara Abbasnejad
I dette pågående prosjektet undersøker Sara Abbasnejad Zar-ritualet i Abadan, en by som er dypt formet av sin historie som et senter for oljeindustrien. Med fokus på to kvinner, Yuma og hennes datter Jamileh, sporer prosjektet utviklingen av dette helbredende ritualet fra en legemliggjort praksis, som involverer musikk, dans og åndelige seremonier ledet av Yuma, til en mer poetisk og metaforisk form med Jamileh. Innrammet av Abadans transformasjon gjennom sin oljerike historie, speiler denne transformasjonen de bredere endringene i det sosioøkonomiske og kulturelle livet. Saras utforskning kombinerer arkivforskning og personlige historier for å gjenskape Abadans oljepåvirkede fortelling gjennom livene til kvinnene.
Bio: Sara Abbasnejad er en iransk billedkunstner med base i Norge, med fokus på fotografi og arkiv. Hun har fullført sin mastergrad i kunst i Milano og Oslo, og arbeidet hennes utforsker ofte temaer om identitet og livet til kvinner i marginaliserte miljøer. Hun har stilt ut sine arbeider over hele Europa og Iran, med prosjekter som fordyper seg i både personlige og kollektive historier, spesielt innenfor konteksten av olje og dens innvirkning på samfunnet. sara-abbasnejad.com
Yelena Arakelow
Om verket Crocodile, I like the way my nails look at me
den klebrige styrken til musklene limt gjennom
musklene jobber juice for juice
krokodilletårene renner nedover ryggraden min
Tør jeg snakke tanker om villmark som passerer som skjelvinger av krokodiller som roper over overflatevannet. Over overflatevannet lurer jeg på hvordan jeg kan la tiden gå saktere, saktere kan jeg synke i svette som drypper forbi betonggisp. Et gisp av detaljer lurer jeg på. Er den ville kroppen kroppen jeg ikke har temmet? Tamme jeg tøff for andres skyld. riste. riste du skal ikke hvile. hvil når du skal skjelve. Varme er kinnene mine, kalde føttene mine. Tungt ligger hodet av tårer mellom et gisp av svette under neglene mine.
I en verden full av kapitalistiske krokodiller er det på tide med en rasende dans. Denne dansen avslører raser, liker uskyldig nakenhet, elsker tørste vannflasker og bryr seg om ukonvensjonelle risting. Dagens forestilling av Crocodile, I like the way my nails look at me viser en utforskning av Asscrack Dance Score som er en del av Yelenas MA-prosjekt. Partituret er rått, svett, somatisk og tørst.
Poengsum: Yelena Arakelow
Forestilling: Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas, Sunniva Moen Rørvik og Yelena Arakelow
Varighet: 14 minutter
Musik: DJ Ása Kolla / The Clubkid_Reykjavik
Bio: Yelena Arakelow er fra Zürich, Sveits, har vært basert i Reykjavik, Island de siste ni årene og studerer for tiden MA Dance ved KHiO. Hun jobber med danseimprovisasjon og er investert i utfoldelse av oppmerksomhet, det erotiske og intimiteten ved å bo i performative tilstander. yelenaarakelow.com
Beate Poikāne
Snail Highway er en kunstnerisk utforskning som strekker seg fra Air Reservoir: et dystopisk dikt (2024 Homo Novus). Her dveler Beate inn i et kapittel viet snegler, det er et lekent forslag å forestille seg en annerledes sensorisk kartlegging av verden og oppfatning av hastighet, mens man berører menneskelige begrensninger for å føle seg sammen med våre andre myke følgesvenner. Beate jobber med en stedssensitiv metode for objekt- og lydbasert dramaturgi, gjennom småskala scenografi og romlig lyd. Snail Highway ble opprinnelig utviklet i Metropolis, København.
BIO: Beate Poikāne (1997) er latvisk billedkunstner, teaterskaper og scenograf. Hennes kunstneriske utforskninger manifesterer seg i ulike former i skjæringspunktet mellom billedkunst og samtidsteater, og skaper forestillinger og selvopptredende miljøer. I sitt arbeid utforsker hun hvordan fantasi relaterer seg til opplevelsen av rom, og undersøker hvordan fiktive verdener henger sammen med oppfatningen av de fysiske miljøene. Hennes nylige interesse er spekulativ historiefortelling, med en tankegang av verdensmenneske, verkene hennes er i samtale med ikke-menneskelige utøvere, objektagentur og skiftende hierarkier av teaterelementer. For henne fungerer rom og sekvenser av skulpturelle objekter som fortellende verktøy, og blir ofte det kompositoriske rammeverket for å utvikle et konsept. Beate tar for tiden en MA i Performing Arts ved Stockholms konstuniversitet. Hun har en MA i scenografi og BA i visuell kommunikasjon fra kunstakademiet i Latvia. Som en del av studiene gikk hun Performance and Time-baserte programmet ved Kunstakademiet i Bergen.