I 2004 inviterte han filosofen Ranciere til å holde et innlegg på en scenekunstfestival under følgende tittel: Den frigjorte tilskuer. Om Digital Technology sier Spångberg dette:

“Jeg vil ikke vite hva dette egentlig handler om. En liten opplevelse jeg deler med publikum. Sammen kan vi kanskje finne ut hva som er mellom linjene og bevege oss videre i små danser, en masse objekter som kommer til live i fellesskap med meg. Det er litt som å snakke om en bok som vi alle har lest for lenge siden hvor vi husker forskjellige ting. Nå spilles de ut igjen, rett foran oss, men mer på innsiden og det er også en ganske sakte film. En film som er der mer som TV-en som står på uten lyd. Jeg liker TV-er som står der uten at noen ser på. Jeg ser for meg at det er da TV-en virkelig koser seg selv, setter pris på bildene og sekvensene, for hva de er, ikke for hva de viser. ... til slutt spiser vi iskrem sammen uten å si så mye. Det er så deilig, å nyte noe virkelig godt og i stillhet. ... Digital Technology er en meditasjon i objekters nærvær, en strøm av inntrykk som avsluttes og sånn er det, og det er ikke noe spesielt...”