Velkommen til vårsesongen 2016

2015 var et utrolig år. Listen over enkeltskjebner og tragedier som kommer til å prege oss lenge, er endeløs, skriver teatersjef Sven Åge Birkeland

 

22. januar 2016
Av Andreas Langenes

Den ene hendelsen har avløst den andre og daglig blir vi påminnet hvor ufattelig sårbart og skjørt livet er. Kan vi uten en aktiv holdning til samfunnet rundt oss fremdeles ta fremtiden for gitt? Ulike dilemmaer og utfordringer preger oss idag og vi ser det reflektert i en rekke forestillinger og verk av kunstnere fra hele verden. Allikevel blir kunstfeltet ofte stående på sidelinjen og det politiske spillet er det andre som har råderett over. Hvis vi godtar tesen om at kunsten har noe viktig å melde, hva kan vi da foreta oss slik at våre bidrag også blir hørt og spiller vesentlig inn i refleksjonen rundt hvilken fremtid vi ønsker oss?

Utsagnet It`s not the fart that kills you, it`s the smell er et høydepunkt i utøvelsen av norsk-engelsk de siste årene. Det rører ved noe vesentlig som frem for alt handler om entusiasme og vilje til å kommunisere, koste hva det koste vil. Og akkurat det avtvinger en viss respekt mellom latterkulene. Kanskje bør eksempelet også bli en påminnelse og utfordring for kunstfeltet. Hva om vi legger fra oss litt av flinkis-attityden, det politisk korrekte, fordømt kjedelige og ofte uforståelige språket? Hva med å gi full gass og klampen i bånn med det vi har på hjertet? Hva med å kommunisere slik at vi sprer latter og entusiasme, gir stolthet, forståelse og eierskap til et bredt lag av folket? La oss rett og slett gjøre oss litt mer sårbare, og ikke bare innfri forventningene fra en engere krets kunst- og kulturinteresserte. Og hvis det kan føre til at folk blir litt mer glad i oss, engasjert i oss og ved anledninger, diskuterer og problematiserer det vi målbærer, kan det i neste omgang bidra til en bedre verden?

Å gå på akkord med kunstneriske målsettinger og innholdet i det vi holder på med, skal vi ikke gjøre, men kanskje ligger det en aldri så liten utfordring her som vi kan løse ved å spisse ordene våre. Men for å ruste seg til denne allmenne diskusjonen bør forestillingene vi produserer denne våren oppleves, for til syvende og sist er det de gode kunstverkene og ikke teksten som skal stå i sentrum. Åkke som, jeg sitter uansett i glasshus og kan ikke gjøre annet enn å håpe at dette skjer: It`s hope in hanging snore. Fishing snore! Det gjelder både for språket, teatret og verden forøvrig.

Velkommen til vårsesongen 2016 i BIT Teatergarasjen!

Sven Åge Birkeland
Teatersjef BIT Teatergarasjen